• Skrevet: 06.09.2014  //  Kl: 09:32  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 1

Dette blir litt utenfor det jeg vanligvis skriver om her inne, men vi hadde en fryktelig trist hendelse her hjemme på mandag som jeg ønsker å dele.

Mandag morgen var jeg og mamma tidlig oppe og gjorde oss klare til å dra på jobb. Pusen som normalt sett var kjælen og klengete om morgenen etter ei natt for seg selv, var rolig og kom ikke å strøk seg langs beina våre. Istedet begynte hun å brekke seg, og kastet opp gjentatte ganger. Oppkastet ble stadig rødere.. Mamma bestemte seg for å vente med å dra på jobb, og vekte istedet søstera mi så de kunne ta med stakkar Simba til dyrlegen.

Et par timer senere kommer en tårevåt søster innom meg på jobben for å fortelle at den 1 år og 2 mnd gamle pusen var død. Det var et kritisk tilfelle, og det var ikke noe dyrlegene kunne gjøre. En røntgen hadde vist at hun hadde mye blod på lungene, og det var høyst sannsynlig en forgiftning. Dyrlegen antok rottegift.



Det jeg egentlig ønsker å oppnå ved å skrive dette innlegget, er å gjøre folk oppmerksomme på at rottegifta også tar livet av andre dyr enn mus og rotter. Rottegift hindrer blodet i å koagulere og det oppstår indre blødninger. Symptomer trenger ikke oppstå før etter 3-5 dager, og det fører til en veldig smertefull død. Om man absolutt har behov for å legge ut gift for å få bukt med rotter og mus, finnes det små bokser for å legge gifta inni. På det viset kommer ikke større dyr som katt, hund (og barn?) til, og det er kun gnagerne som får tilgang til den. Personlig synes jeg dette er en grusom måte å ta livet av dyr på i utgangspunktet, og synes heller folk bør benytte seg av gode musefeller. Da dør dyret i det minste raskt og slipper å pines over tid.

Det var min søster Monika som fant vesle Simba nyfødt og forlatt for et drøyt år siden og ga henne en sjanse i livet og et varmt og godt hjem. Hun har selv skrevet et trist og rørende innlegg om hendelsen. Ta deg gjerne tid til å lese det på denne linken.

 

  • Skrevet: 19.07.2014  //  Kl: 11:47  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 4

Denne datoen har vært en viktig merkedag gjennom så og si hele livet,  for på nettopp denne dagen for nøyaktig 19 år siden  kom min lillesøster- og bestevenninne til verden. Du har blitt ei nydelig og helt spesiell jente som fortjener alt godt her i verden, og som kommer til å klare hva enn du ønsker å oppnå i livet. Livet har hatt sine opp- og nedturer, og jeg blir helt stolt av å se hvordan du har vokst de siste årene. Du er flink i alt du gjør, og jeg håper du fortsetter å fylle livet med spennende opplevelser, fine øyeblikk og gode minner.


Jeg er så heldig som har fått dele hele livet med deg ♡


Så gratulerer så mye med dagen! Nyt ditt siste år som tenåring ;)
Jeg ønsker deg en fin dag videre (både på jobb og etterpå), også gleder jeg meg til å feire på mandag!

Kjempeglad i deg lilletupp ♡

  • Skrevet: 09.07.2014  //  Kl: 09:15  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 4

Jeg synes egentlig jeg generelt er flink til å ikke kaste rundt meg med penger, men da både feriepenger og skattepenger tikket inn på kontoen her i juni var veien til impulskjøp på nett plutselig ganske kort! Jeg klikket hjem noen nye treningsplagg, surprise surprise. Ettersom jeg både trener og jobber i treningstøy i nyjobben som PT, begynte jeg å kjenne på behovet for noe nytt å variere med.

Det er andre gang jeg bestiller fra Sportamore.no, og jeg må si jeg har falt litt for denne nettbutikken! Stort utvalg av klær i alle priskategorier og rask leveranse. Jeg synes også det er oversiktelig og greit mtp på evt. retur av plagg man ikke vil beholde. Jeg er på ingen måte sponset, så dette er kun min ærlige mening basert på mine erfaringer med nettbutikken.



Reebok | Hummel | Puma.

Siste bestilling bestod av to tightser, ei treningsbukse og en treningsboxer for jenter. Ettersom jeg har gidd opp jakten på treningstightser som ikke er gjennomsiktige (jeg skjønner ikke hvorfor de på død og liv skal lage de slik?), så har jeg kommet frem til at jenteboxer er løsningen for oss som ikke er interessert i å vise frem trusa og mer til, hehe.. Tightsen fra Reebok er iallefall en klar ny favoritt! Høyt liv og perfekt passform, og et veldig elastisk og behagelig stoff. Tightsen fra Hummel er en vanlig bomull-tights. Den kunne vært litt strammere  i livet, men ellers er jeg fornøyd også med den. Buksa fra Puma var utrolig myk og behagelig, og blir nok god å ha på litt kaldere dager!

Har du bestilt klær fra Sportamore?
Hvilke nettbutikker handler du mest fra?

  • Skrevet: 27.12.2013  //  Kl: 11:48  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 2

Heihei, og fortsatt god jul!

De siste dagene har det gått i julekos og julemat og minimalt med aktivitet -akkurat slik det pleier å være rundt julaften. Jeg har overnattet hjemme hos mamma og Monika, men selve julaften feiret vi med pinnekjøtt hjemme hos gammeltanta og gammelonkelen min. Jeg har kost meg i massevis! Med tanke på mat, godteri og julebakstinntaket tror jeg vi kan konkludere med at det er godt det er jul bare én gang i året, haha. Men det er sånn det skal være! Vi er ikke så flinke til å ta bilder når alle er samlet dessverre, men noen bilder har det blitt allikevel.

Julemorgen med strømpepakker, Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen:



Pyntet og klare for julekvelden:




Hei sveis

Årets juletre og pakkehaug hjemme hos gammeltanta og gammelonkelen:

Julefrokost 1.juledag:



2.juledag var det middag hos svigers, samtidig som jeg klarte å bli syk -i år også. Det ble et lite døgn med feber på meg, og jeg må si at det er alt annet enn behagelig! Skulle egentlig vært på jobb i skrivende stund, men ettersom jeg jobber på sykehjem med eldre og syke mennesker er det i grunn like greit å holde seg unna når man er syk. Vil ikke smitte både beboere og personale. Satser på å være frisk og rask til jobb i morgen igjen.

Anyways, det har vært ei fin og koselig jul for min del, og det håper jeg dere også har hatt!

  • Skrevet: 23.12.2013  //  Kl: 19:03  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 5

Hei, og god jul!

Da er det visst lille julaften allerede, og jeg sitter nå hjemme hos mamma i Levanger, og her skal jeg være til 1.juledag. Om jeg skal være helt ærlig så forsvant visst julestemninga mi litt med snøen da den smelta, men den er på vei tilbake i nå. I kveld har vi nemlig hatt den årlige julegrøten med mandel i! Monika stakk av med mandelen og gaven.

Men desember betyr ikke bare jul, for i går hadde jeg og Lasse offisiell ett-årsdag! Den ble selvfølgelig feiret. Lasse som hadde vært på jobb om natta stod ikke opp før kl.14, men da ble det en skikkelig julefrokost på oss, med tente adventslys og nystekte rundstykker. Jeg klarte faktisk å bake ordentlige rundstykker som ikke ble verken seige gummiklumper eller harde mursteinsblokker, slik glutenfritt ofte blir. De ble gode og saftige, om det er lov å si slikt selv, selv om de kanskje ble litt i flateste laget. Oppskrift kommer i mellomjula.

Dette året har iallefall fløyet av sted.. I 3,5 mnd befant jeg meg i USA, og deretter flyttet jeg inn hos Lasse i Malvik. Siden har dagene og ukene fløyet av sted med mye sofakos, trening og annet tull og fanteri. Jeg fikk printet ut så og si alle bildene fra det første året vårt sammen, og ga meg selv litt av en jobb med å sette sammen et album, hehe.. Men det er så mye koseligere å ha bildene i papirformat enn kun på PC-skjermen! Det ble iallefall en veldig fin dag. Resten av ettermiddagen gikk med til litt gavepakking og diverse, før vi avsluttet kvelden med Love actually og en bedre middag.



Jeg har fortsatt en HAUG med bilder fra konkurransetida i fjor + oppholdet i Florida i vår, så jeg må vel til innkjøp av et par svære album til..


Velvel, da skal jeg logge ut for i kveld og kose meg resten av førjulskvelden før vi hopper til sengs. Gleder meg til julestrømpe, Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen i morgen! Selve julaften skal vi feire hos gammeltanta og gammelonkelen min, og jeg ser frem til å ha familien samla igjen.

GOD JUL ALLE SAMMEN!

  • Skrevet: 14.05.2013  //  Kl: 20:08  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 25

Jeg leste denne artikkelen, og fikk en trang til å ytre min egen mening om saken. Jeg kommer til å være veldig åpen og ærlig her, og begrunne det hele med egne erfaringer.

I det siste har jeg lagt merke til at det er mange som reagerer på utrykket "Strong is the new skinny" -fitnessjentene har jo like lav fettprosent som catwalk-modellene! Og jeg ser problemstillingen. Jenter lar seg påvirke av det de ser og leser, og selv om fokuset på "kvinneidealet" har begynt å forflytte seg fra skinn og bein til six-pack og muskler, er det fortsatt en lav fettprosent som ser ut til å gjelde. Vi kan vel alle være enige om at en veldig lav fettprosent ikke er sunt, enten du er tynn og underernært som en modell, eller med muskler og mageruter som en fitnessutøver. Men allikevel er det en signifikant forskjell på disse gruppene.



Først og fremst vil jeg bare gjøre det klart at bodyfitness, bikini fitness, athletic fitness og kroppsbygging -alle disse grenene tilhører en sport. Folk flest ser ikke ut som jentene man ser smile brunfarget, glitrende i høye hæler på scenen -det gjør de ikke selv heller til vanlig. Når man stiller i en konkurranse er man faktisk en konkurrerende utøver, og i konkurranseperioden er det dietten og treninga som er i fokus døgnet rundt, med ett mål for øyet, og det er konkurransedagen. Det er grunn til at man har noe som kalles on- og off-seasonform, det er veldig få som kan holde det gående året rundt.

Det er et stort, fint skille mellom sport og spiseforstyrrelse her, det er det jeg ønsker å understreke. At det i enkelte tilfeller er en blanding av begge deler skal jeg ikke nekte for, men i de fleste tilfeller er det snakk om en utøver som får oppfølging av en coach hele veien, og som forhåpentligvis har hodet på rett sted. Man sulter ikke seg selv for å være tynn, man følger en vel sammensatt diett for å fjerne underhudsfett for å vise frem musklene man har jobbet for, og deretter spiser man seg opp til en normalvekt igjen. Det er ikke noe man gjør som en hobby på sida for moros skyld, det krever kunnskap og dedikasjon! Man går ikke på konkurransediett for å "se bra ut", man gjør det for å konkurrere i en sport.

Jeg vil ikke dirkete kalle meg selv en fitnessutøver i og med at jeg kun har konkurrert én gang, men jeg har vært gjennom en konkurransediett, jeg har stått på scenen, og jeg har hatt en lav fettprosent. Jeg bruker meg selv som et eksempel her for å illustrere konseptet med on- og off-seasonform.


Formen like før og på konkurransedagen. Hva fettprosenten var her vet jeg ikke, men jeg vet at på konkurransedagen var vekta 10-15 kg lavere enn den er per dags dato. Jeg vet også at det ikke er en fettprosent jeg kunne levd med over lengre tid, for det var hardt både for kroppen og hodet. Styrken dalte, leddene føltes skjøre, musklene var såre, alt av jobb og sosialt var et ork, og det var lite som skulle til for å tippe humøret både den ene og den andre veien.

Her er et sitat fra noe jeg skrev i treningsloggen min da det var som tyngst:

"Det man vil, det får man til!
-og jeg har søren meg aldri lagt ned så mye tid, energi, arbeid, følelser og dedikasjon i noe som helst før."

Poenget mitt her er at man må skille mellom en "vanlig god form", og konkurranseformen til noen som ønsker å dedikere hverdagen sin til en sport som dette. For de aller aller fleste vil det være så mye bedre både for selvbildet, selvtilliten, kroppen, det sosiale -kort og godt alle aspekter av livet, å dreie fokuset litt bort fra mageruter og kutt i lårene. Tren styrke og spis maten din -til og med karbohydratene, og fokuser først og fremst på helsegevinsten og prestasjon. Jeg sier på ingen måte at det er galt å trene for å se bra ut, det tror jeg en veldig stor andel av de som trener gjør, meg inkludert. Men definisjonen av å se bra ut bør ikke være noe som ødelegger for livskvaliteten.


Slik ser jeg ut i dag:


Jeg er 165cm høy, veier 65kg, og har en fettprosent på 24%.

Jeg spiser for å kunne trene, for å gi kroppen den næringa den trenger for å være frisk og sunn, for å fungere på skolen, for å ha energi til de jeg er glad i, og for å kose meg. Jeg har fortsatt fokus på å bygge muskler og jeg ønsker å stille igjen, men for øyeblikket er det viktigere for meg å ha det moro med treninga, bli sterkere, og lære mer. Snart skal jeg hjem til Norge igjen, og der venter hele livet på meg; jeg skal flytte inn med verdens beste kjæreste, jeg skal studere mer, jeg vil få jobben på stell, og jeg har familie og venner å være med. Livet handler om så mye mer enn en lav fettprosent!

Man må ikke være ENTEN sofaslask, modelltynn eller finessutøver. Man kan bruke litt sunn fornuft og finne en mellomting -tren for helsa og for å være glad og ha det bra, spis sunt og godt, men ikke glem å kos deg.




Til sist vil jeg dedikere et lite avsnitt til alle jenter som ønsker å stille selv.
Både bikini fitness og bodyfitness har eksplodert de siste årene, og det er rekordmange jenter på scenen. Stadig flere sier at de har som mål å stille, og det er jo i og for seg supert det! Men for all del, ikke stress deg opp på scenen så fort som mulig bare fordi du har lyst nå. Konkurransene kommer ikke til å forsvinne, de vil være der i flere år fra nå av. Ta deg heller god tid, kos deg med treninga, vit at du ønsker å stille av rette grunner (du kommer ikke til å ha den formen for resten av livet uansett),  få litt ordentlig innsikt i hva en slik konkurranse faktisk innebærer, og bygg et godt grunnlag slik at du har noe å være stolt av den dagen du tripper ut på scenen. Nå er vel jeg kanskje ikke rette personen til å snakke ettersom jeg selv stilte som 19-åring, men jeg var innstilt på beinhardt arbeid og 110% innsats fra starten av, og var heldig som hadde et veldig godt støtteapparat rundt meg. Jeg var også veldig bevisst på tida etter konkurransen, og var veldig forberedt på at jeg kom til å gå opp i vekt igjen. Det er også en ensom sport, og jeg ga avkall på mye sosialt som 19-åringer flest prioriterer. Det er noe jeg overhodet ikke angrer på og som ga mersmak for gjentakelse, men som jeg aldeles ikke ville anbefalt for alle og enhver.

 

  • Skrevet: 03.02.2013  //  Kl: 21:53  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 1

Den 2.februar i 1983 kom Levanger Gym til verden, og i går var det nøyaktig 30 år siden. Derfor var det naturligvis på sin plass med en feiring! I gårkveld var alle deleiere og vakter med koner og kjærester samlet for en jubileumsfest oppe i selve gymlokalene. Kvelden gikk fort med masse god mat, taler, mimring, vitser og latter. Det er en utrolig fin gjeng, og det er i grunn beundringsverdig at de har fått gymmen til å fungere så godt som den har gjort i 30 år med kun dugnadsarbeid. Jeg er glad jeg har fått ta del i dette siden sommeren 2011. Stolt av old school gymmen min!

Besøk gjerne hjemmesiden, eller bli medlem av gymmens facebook-gruppe!

 

Jeg fant ut at jeg ville bake kake, og ettersom Lasse har cølliaki kjøpte jeg like greit kakemixen fra Funksjonell mat. Kaka ble glutenfri og fin den, men geniet her tenkte som så at litt proteinpulver i glasuren ville sikkert være godt, og vips så hadde jeg smurt inn hele kaka med et pulver som selvfølgelig inneholder gluten. Great success. Men den ble god da.

 

Se så koselig de hadde ordnet det oppe på gymmen vår..


Gjett hvem som spiste seg sprekkeklar..!

 

Da håper jeg på nye 30 år! Nå reiser jeg jo utenlands om et par uker, og deretter flytter jeg fra Levanger når jeg kommer tilbake til Norge. Det betyr jo at min tid som vakt på gymmen nærmer seg slutten, men jeg og Lasse har blitt enige om at vi nesten må sette av en fast dag i uka hvor vi drar inn til Levanger for å trene. Det er og forblir gymmen min.

 

Gratulerer til alle deleierne som har holdt det gående til nå!

  • Skrevet: 07.01.2013  //  Kl: 16:56  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 16

Da har vi kommet en uke inn i det nye året, og jeg har diverse planer for de resterende 51 ukene av 2013. Det blir verken konkurransediett eller spraytan i år, men fokus på trening og litt farge på kroppen skal jeg nok få allikevel!

Jeg har både små og større planer og mål, men disse er vel kanskje de som vil prege hverdagen mest:

  • 19.februar, altså om 1,5 mnd, reiser jeg til Florida. Der skal jeg gå PT-studie gjennom Active Education, og reiser ikke tilbake til Norge igjen før 28.mai. 
  • Til høsten har jeg planer om å begynne på en bachelor innen vernepleie på HiST
  • Ettersom jeg håper på å gå skole i Trondheim kommer jeg til å flytte hjemmefra på ordentlig

 

Nå har jeg gått til innkjøp av ei årsbok slik at jeg kanskje klarer å ha litt orden og oversikt! Kanskje det beste kjøpet jeg har gjort på en stund. Frøken Surrehue in person!

Utover det kommer jeg til å fortsette med jobben i hjemmesykepleien frem til jeg reiser til Florida, og i sommer mellom studiene. Ellers skal jeg fortsette å trene hardt og spise godt, og jobbe så godt jeg kan med fysikken til neste konkurranse. Det blir ikke år, og kanskje ikke neste år, men det blir når jeg er klar!

 

Men kanskje viktigst av alt uansett hva man nå skulle finne på;

Godt nyttår!

  • Skrevet: 28.09.2012  //  Kl: 10:27  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 8


Hihi, dagens sang!

Men jøye meg, så utrolig hyggelig det var å skru på PCen i dag! Så koselig å bli møtt med varme hilsener og lykke-ønskninger. Tusen takk! Jeg sitter her med en varm kopp te og et stort smil om munnen -og litt blanke øyne. En meget god start på helga!

I tillegg har Geir postet intervjuet med meg på iForm i dag, så det ligger her.


Bildet tatt på Kaliber etter shooten med Geir. I kveld skal jeg opp på Kaliber igjen, og da skal jeg smøres brun og fin! Hahah, gleder meg!

Ellers så skulle jeg ønske at jeg hadde sovet litt lengre i dag sånn at tida frem til avreise ikke hadde blitt så lang. Blir jo småtullete av å sitte her for meg selv med sommerfuglene! I gårkveld lå jeg og dagdrømte om å gå på scenen, og i natt drømte jeg om torsk, så dere skjønner kanskje hvor hodet mitt er for øyeblikket, hehe. Men klokken 13 hopper jeg og superwoman Mona på toget til Trondheim, og det blir fun! Denne helga kommer til å bli så minnerik, og jeg skal nyte og dokumentere hver eneste bit av den -batteriet på kamera er fulladet! Også har jeg med meg ei lita notatbok for å notere tanker, hendelser og inntrykk i.

..og da var det bare mat-posen som mangla! Tror jeg. Håper jeg..


Nå bare gleder jeg meg! Gleder meg til å treffe Mona, gleder meg til å farges, gleder meg til å treffe og se de andre utøverne -det er så mange jeg gjerne vil få hilst på! Jeg gleder meg til å stå opp og dalle meg opp i morgentidlig, jeg gleder meg til å spise havregrøt, og jeg gleder meg til å slå camp backstage i Olavshallen. Jeg gleder meg til å gå på scenen med et stort smil, jeg gleder meg til å heie på Mona og alle de andre flotte utøverne, og jeg gleder meg til å gå ut og feire med familie og venner etter show -uansett hvordan utfallet måtte bli.Også gleder jeg meg til å trene bein igjen på søndag! Hehe.. Deretter ser jeg frem til ei rolig uke før NM, før det er på'an igjen! Og så er jeg faktisk i mål. Og dét gleder jeg meg iallefall til!

Er det forresten noen som kjører forbi togstasjonen i retning Rica hotell Backlandet og ser to gærne fitnessfrøkener i Kaliber-drakt slepe med seg et litt for stort lass med bagasje, så må dere gjerne plukke oss opp!

 

PCen får ikke være med på tur, så vi blogges over helga.
Kos dere alle sammen, enten dere skal befinne dere backstage, on stage, i salen, eller hjemme i stua!

  • Skrevet: 19.09.2012  //  Kl: 19:35  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 19

Tusen takk for tilbakemeldingene på forrige innlegg, det varmer utrolig å lese slike gode ord nå i disse dager.

Men i dag har jeg en glad-nyhet; bikiniene mine har omsider dukket opp! Det ble jo til at jeg valgte å få bikinien min sydd av Alexandra Vusir (Glitzoglam) i Sverige, og servicen var var overveldende god! Men det ble litt styr med å få den derifra og hit. Den ble naturligvis stoppet i tollen, og da jeg hadde sendt inn papirene slik at den kunne fortolles, ble jeg også nødt til å ringe og be dem om å få sendt den litt raskt. Det kunne visst tatt uker, og da hadde jeg ikke fått den før etter konkurransen!

Men i går lå altså hentelappen i postkassa. Jeg ble riktignok lang i maska da jeg så hva jeg måtte punge ut med i tollavgift og moms.. Over 1800,- ekstra ble det, og det hadde selvfølgelig ikke diett-hodet mitt medregnet. Men omsider har jeg iallefall fått dem, og jeg tror de passer også! Jeg er ikke helt 100% sikker på hvordan de skal sitte, men med litt klister tror jeg de vil sitte som de skal. Jippiii!


Yes, finalebikinien ble lime-grønn! Håper bare jeg får muligheten til å bruke den.

..men om ikke, så må jeg jo nesten vise den frem nå! Jeg har jo tross alt betalt en hel del for den. Jeg ser litt syk ut med den grønne fargen mot den bleke huden (og mangelen på sminke), men jeg tror den vil se kjempefin ut med farge på kroppen.


Ikke helt optimalt lys her, men jeg er en elendig fotograf så bare with me.


Og her er noen av den sorte fobedømmingsbikinien:


Litt skeive poseringer som vanlig, men sånn blir det når man styrer med selvutløser..


Så da kom den til slutt da, nøyaktig 10 dager før showtime!

I tillegg til å hente og prøve bikiniene, har jeg i dag fått gjort unna oppimot 1,5 time med kardio, trent styrke på rygg og bryst, og fått avtalt time for å legge negler og fikse hår hos frisøren neste uke. Tror kanskje jeg mer eller mindre begynner å finne ut hvordan jeg vil ha håret, men vi får se. Begynner å kjenne at det svir litt i lommeboka nå, pengene bare flyr av sted! Og enda er det en del utgifter igjen før jeg er ferdig med konkurransene.. Verken reise, opphold eller farge til NM er betalt enda f.eks. Men det får bare gå, får vel leve på tunfisk og egg en stund etterpå!

Nå har jeg ei langhelg med jobb i hjemmesykepleien fra torsdag t.o.m mandag, og så skal jeg kun ligge langflat og stresse ned hele neste uke. Da skal jeg bare tilbringe mye tid sammen med Mona, og kanskje ta en tur hjem til mamma. Og et par turer til frisøren da, skal bli moro å bli dulla litt med! I morgen er planen å ta en tur og få litt proff-hjelp med poseringene igjen, og på fredag tar jeg turen til Kaliber for min siste formsjekk før konkurransen. Spent på hvordan opplegget og dietten blir den siste uka!

 

Da gjenstår det bare å ønske alle en fortsatt fin uke!

  • Skrevet: 19.09.2012  //  Kl: 10:41  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 27

Tankespinn-innlegg, ya'll be warned:

 

Dette er ikke et innlegg ment til å fokusere på det negative ved denne sporten, det er mer en forklaring jeg selv føler jeg må skrive grunnet et snev av dårlig samvittghet, rett og slett.

Helt siden jeg startet på denne fitnessreisen min, kom i gang med dietten og offisielt var i gang med konkurranseoppkjøringa, så har jeg holdt fokus på veien frem mot mål, og deretter konkurransen i seg selv. Å gå å glede seg til å bli ferdig har for meg virket litt for dumt, jeg gjør jo dette fordi jeg vil, det er ingen som tvinger meg. Jeg ser det er mange som har skrevet lister og innlegg om alt de gleder seg til i ettertid, og enkelt saker kjenner jeg meg igjen i. Mer energi til å fungere på andre plan er helt klart et slikt punkt. Men om jeg kun hadde gått og "holdt ut" og bare gleda meg til å få det overstått, da ser jeg ikke helt hvorfor jeg skulle gjort dette i det hele tatt.

For meg har dette vært noe jeg har vært fast bestemt på å gjennomføre av flere grunner. Det er nok først og fremst nysgjerrigheten; hvor langt kan jeg egentlig strekke meg når jeg virkelig har bestemt meg for noe? Det er veldig mange flotte utøvere som stiller i år, og jeg har ingen ambisjoner om å vinne. Jeg er 19år og uerfaren, og gjør dette kun for min egen del. Det å fullføre løpet, komme seg opp på scenen i mitt (hittil) livs beste form, og tilegne meg så mye kunnskap og erfaring jeg kan på veien har hele tiden vært det overordnede målet.
-Presse mine egne grenser, og bli bedre kjent med meg selv og min egen kropp.


Haha, sjekk ståpelsen på arma!..

Men nå skal det sies at jeg den siste tiden har begynt å kjenne på at jeg gleder meg litt til jeg trår over målstreken. Først å fremst for å kunne si til meg selv at "jeg klarte det", men også fordi det skal bli godt å kunne fordele tid og energi på litt flere deler av livet. Dette har riktignok for meg blitt en livsstil, og jeg kommer til å fortsette å spise mer eller mindre likt (men selvfølgelig mer og litt mer variert), og min kjærlighet til vektene har ikke blitt noe mindre de siste månedene, selv om jeg til tider har vært rimelig forbannet på dem. Men det er tross alt andre ting som betyr noe også, eller rettere sagt; betyr mer. Og det er mine kjære som har stått tålmodig ved siden av og støttet meg hele veien. De har vært der når jeg har trengt dem, men har ellers gitt meg tid og albuerom slik at jeg har fått fokusere på dette. Dette gjelder familien, gamle venner, nye venner, dere som leser og kommenterer her inne, og alle andre som har støttet og oppmuntret meg på veien. Takk for at dere fortsatt er der!

Jeg tør nesten ikke nevne navn eller legge ut bilder, for det er så utrolig mange som har støttet meg og fortjener en stor takk. Men jeg kan iallefall si at jeg ser frem til å tilbringe tid med denne gjengen igjen! Vi har holdt sammen i tykt og tynt, gjennom mang slags faser, hendelser og utfordringer i år etter år.


Jeg merker det er surt å måtte si nei og ikke stille opp når jeg blir spurt om noe for tida, enten det er snakk om jobb eller noe sosialt. Jeg får litt dårlig samvittighet, og føler meg innmari egoistisk. Det er jo i grunn egoistisk; grunnen til at jeg sier nei er enten fordi jeg ikke har tid (må trene eller gjør noe annet som har med konkurransen å gjøre) eller så har jeg rett og slett ikke ork til å forlate huset mer enn nødvendig. Kanskje er årsaken til og med så enkel at jeg må hjem og lage meg middag. I tillegg føler jeg ikke at jeg klarer å gjøre en fullt så god jobb som jeg i utangspunktet vil og bør når jeg er på arbeid. Hodet er som regel ikke helt 100% med, og kroppen er naturligvis sliten den også. Men mine valg bør jo ikke gå utover kvaliteten på jobben jeg legger ned, noe jeg føler at det jevnt over gjør for tiden.

I tillegg gleder jeg meg til å kunne føle meg sterk igjen. Akkurat nå kjennes kroppen ganske svak og skjør, og jeg ser frem til å kunne trene tungt og begynne å øke på vektene igjen. Jeg gleder meg rett og slett til å bygge kroppen min stor, sterk og frisk! Jeg gleder meg til å ha masse energi til å kunne gi det lille ekstra på trening, og virkelig ha det moro med nye perser og målsettinger.


Og jeg har da et par saker på matfronten jeg ser frem til jeg også, og øverst på lista står nok ubegrensede mengder med grønnsaker! Jeg lover meg selv å aldri være sulten igjen etter dette, haha. I tillegg ser jeg frem til å variere frukta mi litt, banan og sharonfrukt; here I come! Også skal det selvfølgelig bli godt å kunne kose seg litt ekstra med taco, sushi, baking etc når jeg føler for å kose meg litt ekstra. Det spørs om jeg får ta en dukk i egne bilder og hente litt inspirasjon etterpå, jeg har blitt glad i å eksperimente på kjøkkenet de siste årene kan man si.. Bare ta en titt her.

 

Til slutt så vil jeg si at til tross for at det til tider blir tunge og sultne dager, så ser jeg fortsatt dette som en spennende og utrolig givende og lærerik opplevelse. Jeg er sikker på at selv om jeg kommer til å være glad og letta når jeg er ferdig etter NM 06.oktober, så kommer jeg nok også til å savne denne tida. Det er givende å ha noe konkret å jobbe og strekke seg mot, og det blir nok litt merkelig å ikke skulle reise til Kaliber for at Gunnar skal gjøre sin ukentlige formsjekk. Jeg er i grunn spent på hvordan jeg kommer til å reagere i ettertid, og jeg håper jeg raskt klarer å finne en fin balanse i hverdagen.

Det var altså dagens åpne og ærlige.

  • Skrevet: 05.09.2012  //  Kl: 10:53  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 2

Aller først må jeg bare si takk for all støtte og oppmuntring som har tikket inn, det er utrolig hyggelig og motiverende å lese slike kommentarer og gode ord nå om dagen. Så tusen takk for støtten!

 

Ellers har det jo vært litt stille her inne fra min side den siste tiden. Da jeg skrev mitt forrige innlegg satt jeg midt oppi den tyngste uka under hele dietten hittil. Lite mat, lite energi og forkjølelse i tillegg til jobb og trening var ikke så stas. Jeg skal love jeg var pottesur og på randen av sammenbrudd noen ganger når jeg overhodet ikke klarte å gi noe på trening, og øktene bare rett og slett ble rævva! Men det skal jo være tøft, og jeg kom meg da gjennom det også! Jeg er back on track, og nå kjører jeg hardt inn den siste mila mot målstreken. Men denne nye given kom ikke fra intet, siden sist har det da nemlig vært noen små begivenheter som har løftet meg litt ut av mørket igjen.

  • Jeg har vært hos naprapat og fått litt skikk på ryggen min
  • Søndag var jeg på formsjekk, og coach Gunnar mente jeg begynner å bli ferdig deffet. Jeg fikk derfor tilbake mine elskede karbohydrater, og med dem steg også energinivået -hvilket har ført til gode treningsøkter igjen.
  • Jeg har fått positive tilbakemeldinger, samt gode tips og råd fra ei rå dame som har vært i gamet lenge, noe som skjøt motivasjonen høyt i været igjen.
  • Jeg har vært og fått idrettsmassasje -nei forresten, idrettsTORTUR av beina! Var smertelig vondt, men gjorde godt.
  • Vært hos tannlegen (jada, veldig relevant. Men han var fornøyd til tross for at jeg sluntrer med tanntrådbruken).
  • Mer eller mindre fått meg ny jobb, iallefall en muntlig avtale.
  • Nesten blitt kvitt forkjølelsen.
  • Fått melding om ufortollet sending.. Hater riktignok slike lapper, MEN så snart jeg får fortollet pakken så er bikiniene mine her!
  • Booket hotellrom for Norway Open-helga.



Nå er det under 4 uker igjen til NO. Det kommer til å gå raskere enn jeg aner, og jeg kjenner jeg har blandede følelser og tanker angående det. Selvfølgelig gleder jeg meg -det skal bli moro å omsider trå over målstreken og si til meg selv at jeg klarte det. Jeg har aldri lagt ned så mye tid, energi, krefter, vilje.. you name it, på noe før i mitt liv. Samtidig så føles det som jeg har så liten tid igjen, jeg skal jo rekke å toppe formen på bare 24 dager!

Også er jeg spent på tiden som kommer etterpå. Jeg gleder meg til å ha tid og overskudd til litt mer enn bare dette, for jeg skal ikke legge skjul på at dette er en meget egoistisk sport. Jeg hadde som mål før jeg begynte på dietten at jeg ikke skulle isolere meg og gi avkall på alt sosialt. Men den siste tida har jeg havnet lengre og lengre inn i min egen lille diettboble, og har ikke hatt energi og ork til mer enn det som må gjøres, og det som har med konkurrasen å gjøre. Det vil si treningsøktene, jobb, poseringstrening og andre forberedelser. Andre ting har rett og slett vært nødt til å være veldig enkelt for at jeg skulle orke. Så ja, jeg gleder meg til å ha mer tid og energi til venner, familie og litt andre interesser. For ikke å snakke om treningsglede! Jeg gleder meg til å trene når jeg vil, fordi jeg vil. Ikke fordi jeg må.

Men når det er sagt, så trives jeg også utrolig godt med dette. Det er herlig å ha et mål å jobbe mot, det er kjempegøy å se fremgang, og jeg trives jo i grunn utmerket med denne "fitnesslivsstilen". Det kommer nok i grunn ikke til å bli store endringene i ettertid kostholdsmessig, bortsett fra at det naturligvis vil bli mer mat, og noe mer variert. Og mer baking selvfølgleig! Jeg har jo ikke fått eksperimentert så mye med min alternative baking og kokkelering de siste månedene.

Jeg er riktignok litt spent på hvordan det blir å plutselig ikke ha en konkret plan jeg er nødt til å følge for å nå et gitt mål. Selv om det til tider er tøft og man gleder seg til man kan bli liggende ei uke i senga og hvile med god samvittighet, så tror jeg nok også jeg kommer til å savne konkurranseoppkjøringa. Det gir tross alt en merkelig god følelse av mestring, og selvfølgelig også glede over å nå de målene man setter seg. Men det er vel bare å sette seg nye mål! I første omgang blir det vel å finne en fin balanse mellom dette "disiplinerte fitnesslivet" og livet ellers.

 

Men det får være nok tankespinneri fra min side for i dag! Mange tanker som har hopet seg opp nå når jeg ikke har orket å prioritere bloggen på en liten stund. Snart på tide med litt cardio og poseringstrening før jobb!

Lever dere fortsatt på andre siden av skjermen?

  • Skrevet: 05.08.2012  //  Kl: 12:56  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 2

Wohoi, de siste døgnene har vært temmelig innholdsrike!

Etter jeg kom hjem fra vakt på Levanger Gym i 22-tida på fredagskvelden, fikk jeg vite at de opprinnelige reiseplanene for helga ikke ble som planlagt. På planen stod det Team-helg med resten av jentene i Kaliber, og vi skulle møtes på GymPuls på Melhus allerede kl.10 lørdag morgen. Da vekkerklokka ringte 05.50 var jeg fortsatt usikker på om det ble så jeg skulle dra, og i såfall hvordan jeg skulle komme meg frem. Uten bil er det ikke bare bare å komme seg hele veien fra Levanger til Melhus så tidlig på en lørdag midt på sommeren, men jeg tok toget til Trondheim og var så heldig å få skyss videre med ei av de andre jentene. Tusen takk, Julie!

Vel fremme på Melhus fikk jeg hilst på mange av jentene jeg ikke hadde møtt tidligere -mange kom reisende fra helt andre deler av landet. I tillegg til coach Gunnar var også Paul Rusten, Edmund Johansen og Soran til stede for å hjelpe oss med poseringstrening. Det ble mange (iskalde) timer med stramming og terping, og jeg må si jeg følte, og føler meg fortsatt, helt og holdent mørbanka i hele kroppen, spesielt i ryggen. Det er tøffe saker!

Jeg begynner  å føle at de obligatoriske poseringene mer eller mindre er på plass, altså forfra, fra siden, og bakfra. Den delen som gjør meg usikker og som jeg føler jeg må øve aller mest på, er rett og slett det med å føle meg selvsikker og komfortabel med å gå og bevege meg i hælene. Man dømmes utifra et helhetsinnstrykk fra det øyeblikket man tar første skritt ut på scenen, og til man går av igjen. Man skal se grasiøs og selvsikker ut. I tillegg er det den frykt-inngytende T-walken man skal gjennom om man kommer videre til finalen, høhø. Det er bare én ting å gjøre, og det er å øve til det sitter i kroppen!



Jeg fikk ikke tatt noen bilder under selve poseringstreninga dessverre, men Robert Eilertsen var til stede med kamera og dokumenterte formiddagen, så jeg rekner med de dukker opp etterhvert.


Etter poseringstreninga ble det en tur på Kaliber for å trene! Da var det rumpe, hamstrings og rygg som fikk oppmerksomhet, og det ble ei god økt, til tross for at jeg allerde da kjente hvor utrolig støl jeg var i ryggen, og generelt hele coremuskulaturen. Beindag betyr fortsatt høydag for min del, så resten av kvelden ble det masse mat! Havregryn, shake, masse riskaker, medbragt matpakkemiddag, skyr, og ikke minst en tur ut for å spise med teamet.

Vi hadde reservert bord på Egon, og Gunnar åpnet for frimåltid for dem som ønsket det. Jeg for min del har så mye mat på dietten fra før av, og har derfor ingen cravings eller behov for noe som helst psykisk, så jeg bestilte rett og slett en enkel kyllingwok. Jeg ba om å få den uten ris, saus, med så lite stekefett som mulig og gjerne ekstra grønnsaker, og det var inget problem! + i margen for Egon. De var veldig innstilt på å etterkomme ønskene til gjengen på diett.

Jeg fikk tilbud om å overnatte hos skjønne Miriam som stiller i AF slik at jeg kunne være med på poseringstreninga som skulle finne sted på Kaliber i dag, men jeg bestemte meg til slutt for å ta toget hjem igjen, ettersom det uansett ville være jentene i bikini og de som hadde reist langveisfra som ville bli prioritert. Sliten Andrea ville gjerne hjem til senga si, hehe! Det var så godt å la hodet treffe puta da jeg kom hjem i gårkveld, og jeg sov tungt og godt i 10-11 timer i natt. Herlig!

I dag har jeg overhodet ingen planer, jeg har rett og slett fri. Fri fra trening og fri fra jobb. Rett og slett en liten slaskesøndag -uten sminke, med en hårknute på toppen av hodet, og iført en altfor stor hettegenser. Jeg håper bare været letner litt etterhvert, for jeg har lyst til å gå en tur!

 

Hvordan har deres helg vært?

  • Skrevet: 31.07.2012  //  Kl: 21:03  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 4

Å stille i bodyfitness er faktisk litt mer enn å trene  hardt og spise etter en plan. Det er ganske mange andre detaljer og forberedelser som må ordnes på veien, og jeg har en lei tendens til å utsette det aller meste til siste sekund, med mindre det er en spontan idé jeg bare sette ut i live der og da. Samtidig elsker jeg å planlegge og føler at jeg må ha kontroll på det meste. Dette resulterer altså i at jeg tenker veldig mye på alt jeg må få gjort, men ofte gjør jeg det ikke før det nesten er for sent. Snakk om å gjøre det unødvendig vanskelig for seg selv..? Høhø.

Vel, jeg prøver nå iallefall å få gjort noe med dette, uvaner kan snus til gode vaner. Jeg kjenner at jeg holder på å vokse opp, og jeg må lære å være selvstendig og stå på egne bein. Derfor prøver jeg å lage meg systemer og ha litt kontroll og oversikt. Det gir på en merkelig måte en slags mestringsfølelse, samt at jeg sparer meg selv for stress og bekymringer. Det er jo så godt med alt som er gjort og kan strykes av lista!

Men tilbake til bodyfitness og konkurranseforberedelser, ja!

I dag kom et brev jeg har ventet på en stund. For første gang gliste jeg og ønsket en regning velkommen!

Medlemsavgift og lisens i NKF. Denne er nå betalt, og jeg har herved offisielt meldt meg på Norway Open! Liste over påmeldte utøvere oppdateres fortløpende her.

 

I tillegg må det tross alt litt stæsj til på scenen. Vi holder i disse dager på å avklare bikinibestilling, og det skal forhåpentligvis være i boks i løpet av uka, wihuu! Men bodyfitness er en feminin klasse, så da trenger man litt mer når man skal ut på scenen! Høye hæler er blant annet et kriterie. Det er ikke så lett å finne sko som svarer til kravene og reglene, og som i tillegg finnes i riktig størrelse gitt. Men nå har jeg omsider trykket disse skjønnhetene hjem! Krysser bare fingrene for at det ble riktig størrelse, beina mine skifter nemlig størrelse litt som de selv vil.

 

I tillegg er det tillatt med litt ekstra smykker og pynt i finalerundene, så om jeg skulle komme så langt, må det nesten litt ekstra til der også! Jeg har riktgnok tenkt å holde det til det minimale. Less is more, er det ikke sånn? Men noe pent til ørene vil jeg iallefall ha, så nå har jeg også bestilt noen nye, blanke plugger til mine over gjennomsnittlig store hull.

 

De skal riktignok farges litt så snart de dukker opp.

Jeg har iallefall fått krysset av 4 punkter i dag, og det synes jeg ikke er så verst. I morgen blir det litt klarere angående bikini, og da gjenstår det å ordne med konkurransefarge, finne ut hva jeg skal gjøre med hår, sminke og negler, booke hotellrom både i Tr.heim og Oslo, planlegge reise til Oslo, melde seg på NM, kanskje finne egne sko til finalen, flere smykker.. Hva har jeg glemt?

Jeg kjenner det begynner å krible litt i magen når jeg tenker på konkurransen nå. Det nærmer seg jo faktisk, under to mnd igjen! Jeg begynner sånn smått og innse at dagen faktisk kommer, hehe.. Den har jo føltes så utrolig fjern helt siden den dagen jeg bestemte meg for at jeg ville opp på scenen.

 

Hvordan ligger dere andre som skal stille an med forberedelsene?

  • Skrevet: 25.07.2012  //  Kl: 11:27  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 5

For de av dere som er interesserte i få med dere Norway Open 2012, kan jeg meddele at hjemmesiden nå er oppe og går. Stevnet holdes i Olavshallen i Trondheim for første gang 29.september, og det ser ut til at det blir mange flotte utøvere fordelt i mange flotte klasser. På hjemmesiden ligger det informasjon, og billetter er nå lagt ut for salg!

 



TRYKK HER FOR Å KOMME TIL HJEMMESIDEN

 

Du kan også følge facebooksiden til NO her.

 

Jeg vet iallefall at jeg gleder meg enormt -både til å delta selv og til å se alle de andre utøverne som jeg følger på veien mot scenen. Dette blir show!

Ser jeg deg i salen? -eller kanskje backstage?

  • Skrevet: 11.06.2012  //  Kl: 13:37  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 7

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, fikk jeg i år min første toer som standpunktskarakter. Det var i programfaget Kommunikasjon og kultur1, og jeg er langt ifra stolt over den. Jeg vet jeg kan så mye bedre, det har bare vært mangel på motivasjon og ork. Men dere kan jo da få gjette dere til hva jeg har kommet opp i til muntligeksamen! Åjada, KK1 it is! Min første reaksjon da jeg fikk eksamensarket hvor det stod hvilket fag jeg var trukket opp i, var "Kødde du?? Skyt mæ!"

Men helt egentlig innså jeg litt etter litt at det ikke var så ille. For det første har jeg vært til stede på nesten samtlige timer i faget hele året og lært veldig mye, grunnen til den enormt lave karakteren er rett og slett at jeg ikke har levert noen av oppgavene, slik at læreren ikke hadde nok grunnlag til å måle kompetansen opp mot. Dermed har jeg jo nå fått en gyllen mulighet til å veie opp for toeren, ved å gjøre det litt bedre på eksamen. Selve oppgaven var ikke så altfor gal heller -det er alltid litt vanselig å komme i gang, finne en brukbar vinkling og ikke minst ei dugende problemstilling, men jeg føler at jeg er veldig godt i gang. Jeg har iallefall planer om å slå standpunktkarakteren med god margin!

Her ved stuebordet har jeg bunkra meg opp med kaffe og vann! Mangler bare pepsi max.

Back to work!

  • Skrevet: 06.06.2012  //  Kl: 18:21  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 16

I går fikk jeg en veldig etterlengtet telefonsamtale! En av sommerhjelpene som egentlig skulle jobbe i hjemmesykepleien her i byen hadde nemlig falt fra, og dermed ville de gjerne at jeg skulle komme nedover en tur. I dag møtte jeg opp, og det så ut til at jobben allerede var min. Vaktturnus har jeg fått, og det blir faktisk en del arbeid på meg i sommer! Jeg kan ikke beskrive hvor glad og letta jeg er nå. Jeg tror det kommer til å bli en givende, lærerik og utfordrene arbeidsplass, jeg skal jo jobbe med mennesker. Jeg begynner opplæring neste torsdag, så dette ser jeg frem til!

Etter denne superfine starten på dagen, måtte jeg sette meg ute i sola i sjøparken og feire med ei flaske 7up free sammen med rekesalaten min, samtidig som jeg overlykkelig ringte og snakka med både mamma og pappa. Jeg er nemlig ikke den eneste som har vært bekymra, hehe.


På grunn av denne lille forkjølelsen som har kommet snikende (og som holdt meg våken med tett nese + sår hals, med andre ord puste- og sikleproblemer store deler av natta), var jeg i tvil om jeg burde dra på trening i dag, men det endte selvfølgelig med at jeg måtte i vei og gi det et forsøk. Workout addict! Det ble imidlertid fort klart da jeg satte i gang med beinpressen at jeg burde holdt meg unna og tatt dagen fri. Under den tredje rep'en ble jeg sittende fast sammentrykt i apparatet (på samme vekta som jeg klarte 7 reps på sist), så da var det bare å innse at dette ikke var dagen for å perse.

Jeg fant ut at det bare var å lytte til kroppen, men når jeg først var der, så tok jeg like greit ei deloadøkt. Jeg kjørte gjennom programmet mitt, men gikk litt ned på alle vektene og presset meg ikke maksimalt. Ettersom jeg er småforskjøla har vel kroppen allerede et virus å bekjempe, og da vil det bare være dumt av meg å drive og rive i stykker muskelfibre slik at den får enda mer å reparere og jobbe med. Men det var godt bare å få bevegd på kroppen, jeg har en tendens til å få vondt i ryggen om jeg sitter/ligger i ro for lenge, og blir fort rastløs og irritabel om jeg ikke får brukt meg selv til noe.

Jeg fikk prøvd ut det nye Chocorite-pulveret mitt etter trening i dag, og jeg har bare én ting å si; Ahmahgaad! Det smakte som ustekt brownierøre jo! I'm in love.

 

Og nå skal jeg bli frisk og redde nattesøvnen min fremover. Her er mine nyinnkjøpte redninger!


Glad, mett og tett Andrea signing out. Kommer straks tilbake med dagens middagstips!

  • Skrevet: 18.05.2012  //  Kl: 11:43  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 6

Og regnet bare fortsetter.. Men nå har jeg jo skrevet usaklig mye om været i det siste, så jeg skal spare dere for det. Jeg blir bare utrolig grinete og klagede når jeg må gå/sykle i dette været og kommer klissvåt frem til hvorenn jeg skal, men det hjelper ikke det grann å sutre så jeg skal ta meg sammen! Smiiiiil!
Og bildet er ikke tatt i dag, så ikke la dere lure av solskinnet!

Jeg fikk forresten nettopp besøk av Jehovas vitne på døra her mens jeg satt og skrev. Hvordan i alle dager klarer de å forville seg helt her ute på landet?


Det har blitt ganske mange "dette har jeg gjort i dag"-innlegg i det siste, og egentlig synes jeg det er helt greit selv. Jeg skriver først og fremst denne bloggen for meg selv, rett og slett fordi det er greit å få tanker og inntrykk ned svart på hvitt. I tillegg liker jeg å ha noe og se tilbake på ettersom tiden går, også er det moro å ha en arena hvor jeg får dele min interesse og lidenskap med andre som også er interessert i det samme. Men selvfølgelig synes jeg også det er veldig, veldig stas å få tilbakemeldinger fra dere som leser og følger med, det setter jeg utrolig stor pris på! Derfor tenkte jeg å høre om det er interesse for ønske-innlegg. Jeg har allerede fått en forespørsel om å skrive litt om de ulike ingrediensene jeg bruker til bakst, og jeg har så smått begynt å jobbe innlegg med øvelsesguide for mine favorittøvelser for de ulike muskelgruppene. Om noen har andre forslag til spesielle tema e.l så er jeg åpen for innspill!

 

Ellers minner jeg om facebooksiden min. Det dukker nok opp litt flere bilde-oppdateringer av formen o.l der inne, så dere må gjerne like den om dere vil følge med.

Men over til det jeg egentlig tenkte å fortelle!

I dag har Gunnar en spørsmålsrunde på Kalibers hjemmeside hvor dere kan stille han spørsmål om hva enn dere måtte lure på angående trening og kost! Gunnar vet hva han snakker om, det kan jeg selv skrive under på, så dette er en fin mulighet til å få godt begrunnede svar. Om du har noe du ønsker å spørre om, eller vil lese de spørsmålene som allerede er besvart finner du runden her.

 

God helg!

  • Skrevet: 17.05.2012  //  Kl: 21:38  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 1

Gratulerer med dagen da, alle sammen!

Jeg for min del brukte de første 12 timene av nasjonaldagen på å sove som et barn. Var trøtt og sliten da jeg la meg i går, og det var deilig å få sove ut. Ble litt lite og dårlig søvn natta før, så kroppen syntes nok av at det var godt å få sove uten tidspress fra vekkerklokka.

Jeg hadde egentlig tenkt å få med meg borgertoget, men med alt regnet som flommet ned fristet det ikke særlig å stå ute og fryse. Dermed dro jeg heller rett hjem til mamma for å spise middag med henne, Monika og kjæresten hennes. Det ble riktignok verken sodd eller is på meg i år, men jeg storkoste meg med min egen medbragte mat! Man trenger tross alt ikke å sitte med kald mat rett fra boksen. Jeg hadde gjort ferdig en potet- og gulrotstappe før jeg dro som jeg enkelt og greit varmet opp i mikroen. Grønnsaker hadde jeg kuttet opp, og så var det bare å steke karbonadedeigen med grønnsakene og servere det hele i samme type skål som resten rundt bordet spiste fra.



Men 17.mai krever nesten litt ekstra finstas, så jeg fant frem en kjole i skapet. Jeg har i grunn ei lita jåle boende i meg og synes det er litt stas å pynte seg i blant, men kjoler har ikke akkurat vært prioritert det siste året. Dermed endte jeg opp med samme kjole i år som i fjor.

 

Jeg gjorde et lite forsøk på å ta et pent kjolebilde



Men så plutselig bare



Det har altså vært en ganske lite produktiv, men dog trivelig 17.mai.

 

Håper alle har nytt dagen og kost seg, til tross for unødvendig mye vann!

  • Skrevet: 15.05.2012  //  Kl: 21:27  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 12

Japp, i dag er jeg to uker inn i dietten, og jammen fyller jeg ikke år også. En stor dag for lille meg med andre ord, så da blir det mye kos på alle mulige måter! Vel, nesten iallefall. Jeg klarte nemlig å starte dagen med å forsove meg, og da jeg kom meg på skolen var jeg så heldig å bli trukket opp i matte.. "Wuhu!" Men henger ikke med hodet av den grunn -sola har smilt hele dagen og det har også jeg. Dagens første måltid fikk jeg spist ute i solveggen sammen med Monika, og det var så varmt og deilig at vi trodde vi skulle steike ihjel. Også spanderte jeg på meg selv en bursdagsredbull og greier.




Etter skoletid hadde jeg den beste treningsøkta jeg kan huske på evigheter! Ettersom det var tid for oppkarbing i dag skulle jeg kjøre gjennom ei ordentlig tømmeøkt slik at musklene ble ekstra mottagelige for alle godsakene jeg tenkte å kose meg med. Jeg gikk da bort fra mitt vanlige treningsprogram i dag og tok ei unik bursdagsøkt etter egne ønsker! Og når jeg får gjøre som jeg vil står naturligvis markløft høyt opp på lista, haha.. Min store kjærlighet ♥ Det ble riktgnok ingen tunge løft da, ettersom det skulle tømmes. Derfor ble det ei superintensiv høyrepsøkt med både partials og dropsett, og jeg hadde seriøste problemer med å stå oppreist etterhvert. Jeg er jo vant med lavt volum med det programmet jeg kjører nå for tida, så jeg tror musklene fikk seg litt av et sjokk! Kjente jeg var støl allerede da jeg kom hjem, så jeg er stygt redd jeg ikke vil kunne gå som folk de neste dagene, haha.


Meget fornøyd etter trening! Perset blant annet med 9 pull-ups.


I ettermiddag ble jeg hentet av min kjære mor som sto med roser på døra til meg! De var nydelige! Deretter dro vi hjem hvor det ble oppkarbing og kos hjemme hos mamsen sammen med henne og Monika.




I tillegg til det jeg selv hadde ordnet, måtte jeg smake på bløtkaka mamma hadde laget. Hun hadde jo til og med bakt med sukrin i stedet for sukker! Søte mammaen min.
♥ Noen ble iallefall mett! Men for en gangs skyld klarte jeg fatkisk å stoppe da jeg kjente at det begynte å bli nok, selv om jeg ikke hadde spist "alt jeg hadde tenkt", og det føles veldig bra. Hodet slapper litt av, og jeg har ikke den der "nå må du spise mens du kan, i morgen er det tilbake til diett""-tankegangen. Kanskje fordi jeg trives med dietten og spiser meg mett og har mye energi hver dag? Bra føles det iallefall. Men er det én ting jeg vil endre på til neste gang, så blir det litt mindre søtt og litt mer "middagsmat". Søtmomsen ble faktisk litt metta på søtt etterhvert. ;P


Jeg har med andre ord hatt en kjempeflott dag, kost meg i finværet, "kost" meg på trening, og hatt en kjempehyggelig kveld med kvinnene i mitt liv.

 

  • Skrevet: 25.04.2012  //  Kl: 20:30  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 8

Nå ønsker jeg i grunn ikke til å bidra med noe kjøpepress her inne, det er det vel allerede nok av i bloggnorge. Men som treningsfantast er det greit med noe nytt innimellom også, så når jeg faktisk har noen kroner på kontoen og kommer over noe som hadde kommet godt med, hender det altså at jeg finner frem shopping-genet mitt jeg også. Når sant skal sies, prioriterer jeg stortsett heller å bruke penger på spennende matvarer og kosttilskudd, men når jeg føler at jeg "trenger" noe nytt, så er det moro å skjemme bort seg selv litt også.


Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg kjøpte nye sko, og i hele vinter har jeg kun gått i militærstøvler og fjellsko. Det er forsåvidt greit når det er en halvmeter snø, sludd og sørpe, men da veiene begynte å bli bare lengtet beina mine etter noe litt lettere å gå i. De eneste lette skoene jeg hadde stående var så sunnslitt at det faktisk var hull i sålen, så da fant jeg ut at det var på tide å investere noen kroner i ordentlige sko. Førsteprioritet ble da joggesko så jeg skulle ha noe skikkelig fottøy til all kardiotreningen jeg har foran meg, så da ble det disse superfreshe, limegrønne skoene fra Ellos. Jeg synes i utgangspunktet det er litt skummelt å bestille sko på nett ettersom man ikke får prøvd dem og kjent hvordan de sitter på foten, men de passet perfekt!


Baghera-skoene hadde riktignok litt dristig farge til meg å være. Jeg føler meg stortsett tryggest i svart-grå-hvit-farger, men har blitt mer og mer glad i farger det siste året. Men jeg følte allikevel at det kunne være fint med noen litt mer nøytrale hverdagssko også, og da jeg fant disse Adidas-skoene på salg, tok det ikke lang tid før jeg hadde bestemt meg.



Men er det ett problem som alltid har dukket opp når jeg er ute på shopping, så er det å finne bukser med god passform. Jeg har alltid hatt litt rumpe og svai i ryggen, og dette har medført det klassiske problemet med at bukser som passer over lår og rumpe blir altfor vid i livet, og man får en glipp baki i korsryggen, like over rumpa. Tights, strømpebukse og treningsbukse har derfor blitt flittig brukt de siste årene, men det er jo fint å kunne kle seg i noe annet fra tid til annen også. Det finnes visstnok diverse merker som fører bukser sydd for jenter med former, f.eks Denim, men disse buksene koster gjerne 999,- pr stykk, og det synes lommeboka mi er litt drøyt for ei bukse. Jeg har jo ikke funnet min styrtrike ektemann enda, så enn så lenge får jeg overleve uten. Derfor, mine kjære lesere, ble jeg glad da jeg kom over ei bukse som ikke så så gal ut. Jeg ga den en sjanse i prøverommet, og jammen satt den ikke som et skudd! Og til den lekre pris på 299,-. Min første bukse BikBok, hehey..


Kanskje er det flere av dere treningsjenter som har samme problem?

Til sist fikk jeg naturligvis med meg noen godbiter hjem fra Oslo GP i helga også! Halve moroa med slike arrangementer er jo alle standsene med billig treningstøy og kosttilskudd, selv om jeg synes det vat litt skuffende lite på GP. Det ble uansett en limegrønn topp (som matcher joggeskoene!) og ei kjempegod bukse fra Better Bodies med meg hjem.

Kanskje ikke så greit å se buksa, men. (og beklager at jeg tar egospeilbilder på badet ditt, Lilo.)

 

Hva foretrekker du å bruke penger på?

  • Skrevet: 25.04.2012  //  Kl: 17:31  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 15

På fredag kjørte jeg sørover til Oslo uten PCen og var faktisk ikke innom internett i det hele tatt før jeg var hjemme igjen på mandagskvelden. Litt godt å ta en total pause som det merker jeg, selv om man nesten føler man går glipp av så mye og mister litt kontakt med omverdenen. Men det er jo i grunn ikke så galt når man befinner seg der det skjer, og har verden rundt seg der man er! Men etter et slikt bloggopphold er det nesten vanskelig å poste noe her igjen, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne!

Jeg tror nesten jeg får begynne med det mest spennende i første omgang, nemlig Oslo grand prix. Allerede 08.30 lørdag morgen stod jeg utenfor sentrum scene klar med billett for både forbedømming og finale. Det er finalen som er morsomst og mest stas å se synes jeg, men i frykt for at jeg ikke skulle få se alle deltagerne jeg ville få med meg, måtte jeg gå for forbedømminga også. Det var utrolig mange flotte kropper og se hele dagen, men høydepunktet for konkurransen må virkelig ha vært da Kristine stakk av med både seieren for sin egen klasse og liksågreit tok overallen i AFmed det samme! Tenk det, 18 år og debutant. Helt utrolig, gratulerer!

Se så fin!

Det var utrolig moro å se BF også, og få fylt på med litt motivasjon for min egen debut. Samtidig så synes jeg det var utrolig stort sprik blant deltakerne, det var veldig mange ulike størrelser og fysikker. Dermed sitter jeg nesten med litt blandende følelser og tanker. Mange av dem har flere år innen sporten, har masse erfaring og ser virkelig ut som om de har jobba hardt i lang, lang tid. I den andre enden var det en god del som rett og slett så tynne ut, synes jeg, og det gjør at jeg begynner å spekulere i hvordan jeg selv vil se ut etter noen måneder på diett. Jeg vet jo ikke helt hva som egentlig skjuler seg av muskler her, jeg har tross alt ikke trent så lenge, og det tar tid å bygge. Men når det er sagt så får jeg vel påpeke både for dere som leser og for meg selv, at jeg stiller ikke med ambisjoner om gode plasseringer. Jeg stiller for min egen del. Jeg ser det som en utfordring, et eventyr og en nyttig, givende og verdifull erfaring, og så tar jeg det derfra. Jeg stiller fordi jeg har lyst.



Nå på fredag skal jeg på Kaliber på formsjekk, og så braker det løs med diett neste uke. Da får jeg forhåpentligvis hilst på flere av jentene som skal stille til høsten også, -i følge facebookgruppa for oss som skal stille for Kaliber er vi visstnok hele 23 stykker! Det er klart og tydelig at det har blitt mer interesse for sporten iallefall. Ellers er jeg fortsatt spent på hvordan dietten blir seende ut, skal bli moro og se hva jeg skal spise de neste månedene når Gunnar har lagt puslespillet. Også har jeg omsider fått meg ordentlig joggesko, så da blir det litt lettere å ture på med kardio også! Er passe lei av å subbe rundt i store militærstøvler nå, for å si det sånn. Spentspentspent, klar for å komme i gang!

Men frøken matmoms nyter sin siste uke med frie tøyler da, har blitt mye god mat de siste dagene! Har noen av dere forresten smakt Espa-boller? Om du kjører nordover fra Oslo er du rett og slett nødt til å stoppe og fylle en liten pose. Jeg ante ikke at boller kunne være så gode! Og ikke bare var bollene gode i seg selv, man kunne få dem med karamell i! Vi ble nødt til å stoppe både på vei ned og opp for de fantastiske bollene på turen. Tror nesten jeg kommer til å lide av kjærlighetssorg helt til neste gang jeg får smakt dem, noe som antagelig blir etter høstens konkurranser.

 

Det får være nok konkurransetanker for i dag, kommer litt andre oppdateringer om ikke lenge!

 

  • Skrevet: 18.04.2012  //  Kl: 12:35  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 16

Da var billettene bestilt!

Det nærmer seg helg igjen allerede for min del, og det ser jeg ikke akkurat mørkt på. Fredag morgen kjører jeg ned til Oslo hvor jeg skal tilbringe helga (stor takk til herlige Lilo som åpner hjemmet sitt for meg og gir meg tak over hodet for andre gang i år!), i anledning Oslo grand prix. Først og fremst gleder jeg meg vel til å treffe alle kjente, men ikke minst ser jeg frem til å sitte i salen og følge med på scenen, og se alle som skal delta! Både Therese, Kristine, Kristine og Silje har blogget om dietten på veien mot scenen, og det skal bli moro å se dem passere målstreken.

Blir du å se der på lørdag?

 

I dag skinner sola, og på treningsfronten går det så det knaker om dagen. På mandag hadde jeg ei kjempegod økt på rygg (eget innlegg med øvelsesguide kommer), og i går hadde jeg en helt syk opplevelse mens jeg trente skuldre og biceps! Altdri i mitt liv har jeg opplevd å ha så i de grader til trykk i muskulaturen. Ble masse persing, og det var rett og slett dritmoro å se skuldrene arbeide i speilet! Skulle ønske jeg visste hva årsaken var, om det var helt tilfeldig eller om det var polarbrødene jeg spiste kvelden før som gjorde susen. Holder en finger på polarbdrødene, de er iallefall gode!

Ellers er det vel bare knappe 2 uker til jeg selv skal begynne mitt lille eventyr mot scenen, så jeg får vel bare nyte den siste tida uten matrestriksjoner. Jeg er litt spent på hvordan jeg kommer til å håndtere å være så strikt over så lang tid, men jeg gambler på at det ikke skal være noe problem når jeg "er innstilt på det". Jeg har jo den "alt eller ingenting"-mentaliteten så godt innplanta, at når jeg går inn for diett, så er det diett. Tror jeg iallefall, det vil vel tiden vise. Men over til saken, gårsdagens superdigge treningsøkt ble feiret med vafler og knekkebrød til kvelds!



Egentlig har jeg mest lyst til å ta meg en tur i parken eller noe og faktisk nyte det lille av sol som treffer denne byen, men nå er det vel snart tid for tre timer historie (hopper i taket!). Etterpå skal jeg se om jeg kan matche gårsdagens treningsøkt og drepe beina til jeg ikke klarer å stå oppreist.

Skal du trene i dag?

  • Skrevet: 16.04.2012  //  Kl: 19:51  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 16

Ja, jeg har kost meg i helga!

Hotell, The show must go on, noen dråper alkohol, hotellfrokost og venninnekos. Nå skal jeg ikke spamme bloggen med alle bildene, det er jo tross alt i hovedsak en treningsblogg, men jeg må få vise frem hvor fint vi hadde det!


...med fokus på maten selvfølgelig.


Før showet var vi ute og spiste på Egon, deretter koste vi oss og gjorde oss klare for show på hotellrommet.

 

Også må jeg jo vise frem vinduskarmen da vi kom tilbake til hotellet etter showet. Frøken Fitness kjørte på med proteinpulver til nattmat!


På søndagen ble det naturligvis hotellfrokost! Frokostbuffeen er nesten det beste med et hotellopphold. Sååå mye spennende å velge i, ikke galt for et matvrak som undertegnede!

Jeg fikk tatt toget hjem i rett tid på søndag, og hadde i utgangspunktet planlagt å ligge langflat og prøve å reparere hode og kropp etter å ha vært ute på livet, men formen var usedvanlig god! Kraftfrokosten ga nok energi, og mens jeg satt på toget og så på sola som skein, begynte jeg å planlegge søndagens treningsøkt. Jeg rakk knapt å komme inn døra hjemme før jeg hadde fått på treningstøyet og suste av gårde. Det ble ei superdigg, energisk og pumpy beinøkt!


Med andre ord ei veldig fin og givende helg. Litt av alt; sosialt, moro, god mat og heftig trening. Og ikke minst sol!


  • Skrevet: 09.04.2012  //  Kl: 14:07  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 7

Oioioi, da er siste dag i påskeferien allerede godt i gang! Så langt har jeg gått runden min med morgenkardio, spist litt mer tunfiskrøre i salatwraps, og opprettet en facebookside!

Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette å oppdatere og blogge her inne, men jeg tenkte det kunne være greit for min egen del å ha et sted å tømme hodet med både små og store tanker, gleder og frustrasjoner nå som jeg snart setter i gang med min vei mot mitt livs form. Så for å slippe å hakke hull i hodet på alle mine facebookvenner om mat, trening og form, så ble det til slutt en egen side på meg. For de som vil følge med, så er den å finne her: http://www.facebook.com/ArtisticFitness

Ventemåltid mens jeg ventet på påskemiddagen på lørdag.

Og ut av det blå klarte jeg faktisk å virkelig nyte og glede meg over all snøen som falt da jeg gikk hjem fra trening i går. Av med hetta, musikken i ørene, varm og godsliten i kroppen, mens dråpene og sminken rant overalt. Gikk og gliste som et fjols hele veien, og måtte løpe en runde og rulle i snøen da jeg kom hjem. Slike stunder er herlige og verdifulle!


Håper alle har hatt en fin og givende påske, og er klar for å ta fatt på hverdagen igjen i morgen!
Det er egentlig ikke jeg merker jeg, men hverdagen kommer vel uansett så jeg får vel finne meg i det.

  • Skrevet: 04.04.2012  //  Kl: 23:23  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 6

I gårkveld kom jeg hjem etter en spesiell og følelsesladd tur til Mo i Rana. Mandag formiddag kjørte jeg, Monika, Marit og Julie med Julies samboer Anders som sjåfør hele veien oppover, og i går tok vi et siste farvell med vår kjære Fredrik.

Jeg hadde håpa at det skulle "gå opp for meg" og at jeg skulle "få det ut" i løpet av begravelsa, men jeg må si at det fortsatt er uvirkelig og uforståelig, og jeg kjenner meg fortsatt litt tom. Men jeg er veldig glad vi dro, det var fint å være der, og selve turen opp og ned var egentlig veldig fin, selv om 15-16 timer i bil i løpet av to dager er litt i overkant mye. Jeg reiste med verdens beste jenter, og jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg har dem. Vi har stått sammen i godt og vondt i årevis, uansett hvor mye vi har forandret oss, skiftet interesser og bevegd oss i hver våre retninger. Også overnattet vi hos en gammel venn av meg, og det var hyggelig å få møtt han igjen også, selv om jeg skulle ønske det var under andre omstendigheter.


I dag har vært en merkelig dag. Solen gløttet så vidt frem mellom snøfåkene, så jeg fikk tatt en runde med morgenkardio i morges. Jeg fikk gjort en liten handlerunde så jeg har mat for påska, også gjorde jeg unna litt husarbeid før jeg gikk nedover på trening. 


Ble litt pump etter alt påskegodtet gitt!

Akkurat nå merker jeg at det ikke er så stas å måtte stå på egne bein, være sterk og klare seg selv. Jeg gleder meg til hodet og motivasjonen er på plass igjen. Det er litt surt å føle seg småfjern og ha mangel på iver på trening, i dag var det stortsett bare den underliggende driven som holdt meg gående på trening. Satser på at jeg er back in business i morgen, da blir Monika med og løfter litt jern!

 

Ble litt emosjonellt og negativt ladd dette innlegget, men livet er tross alt ingen dans på roser året rundt, og disse rare og ukjente delene av livet bør vel få sin plass de også. I morgen skal jeg prøve å lete frem supergirl igjen, hun er veldig velkommen akkurat nå.

  • Skrevet: 24.03.2012  //  Kl: 09:57  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 5

Tusen takk for støtten på forrige innlegg dere, det varmer. 

Det har vært noen veldig tunge dager siden jeg fikk nyheten på tirsdag, og jeg sitter visst på en mental berg- og dalbane. Det er ubegripelig, og hodet har vært helt tomt og fjernt.. Jeg har såvidt begynt å samle meg litt igjen, og hodet er litt mer med meg nå. Det hjelper å ta det rolig og bare gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil. Skoledagene har blitt amputerte eller rett og slett kuttet ut, men jeg har heldigvis forståelsesfulle lærere som har gitt meg utsettelser på det jeg trenger. Jeg har vært mye hjemme og holdt meg opptatt med husarbeid, det er faktisk litt som terapi for min del. Jeg vet at det kommer til å ta tid før jeg klarer å leve helt som normalt igjen, men jeg har iallefall ikke tenkt å legge meg ned og gi opp.

Dette har vært en enorm vekker for min del; man vet virkelig ikke hva man har før man mister det. Derfor vil jeg bli kvitt denne apatien, og lære meg å sette pris på alt og alle jeg har rundt meg, jeg vil bli flinkere til å vise at jeg bryr meg. Jeg hadde aldri trodd han var troende til å gjøre noe sånt, og jeg kan ikke unngå å tenke at det kunne vært unngått om noen hadde sagt eller gjort noe. Derfor er jeg redd, man vet aldri hvem eller hva.. Mitt budskap denne lørdagen, eller kansje dette året; sett pris på alt du har, og vis at du bryr deg!

En hadetklem en høstkveld i 2008, da Fredrik fortsatt bodde her i Levanger. Jeg kan ikke tro hvor fort tida går..

Jeg har heller ikke droppet treningen de siste dagene. Ikke fordi jeg føler jeg , at det vil ødelegge for meg om jeg dropper øktene eller lignende, men fordi trening er det som desidert gir meg mest glede i hverdagen, nest etter de menneskene som står meg nært. Det er mitt fristed, og jeg får tømme hodet for tanker og kjenne endorfinenene gjøre sitt inntog. Er det noe som kan hjelpe meg gjennom denne tida, så er det å holde fast ved det som gir meg glede og en følelse av mestring.

 

Før jeg avslutter vil jeg bare fortelle dere alle som leser og kommenterer på bloggen, og alle dere som blogger selv, motiverer og deler av livene og hverdagene deres; dere er utrolige, hver og en av dere! De fleste av dere har jeg aldri møtt, mange vet jeg ikke en gang hvordan ser ut. Men allikevel så betyr ordene deres mer enn en skulle tro. Ta godt vare på dere selv, det fortjener dere!

  • Skrevet: 23.03.2012  //  Kl: 23:25  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 10

Takk for alle de gode stundene og øyeblikkene jeg fikk dele med deg, du var helt unik og spesiell på så utrolig mange måter. Det føles så galt og meningsløst, men jeg håper du har det godt nå. Du vil alltid være med meg, og jeg lover at jeg aldri skal glemme. Jeg var så inderlig glad i deg og det håper jeg du visste, selv om jeg skulle ønske jeg hadde vært flinkere til å vise det.


Hvil i fred, Fredrik.

  • Skrevet: 13.03.2012  //  Kl: 20:17  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 15

I dag tok jeg et skritt utenfor komfortsonen, men innså det ikke selv før i ettertid.

Når man tilbringer så mange timer på treningsstudio i uka som jeg gjør, så ser man mye rart. Noen ganger får man lyst til å le, mens andre ganger skjærer man nesten grimaser i frykt for at en stakkar skal brekke ryggen. Det er mange som har tatt det første steget for å komme i gang med trening, og det er naturligvis flott, men å øve inn øvelser og teknikk er jo ikke gjort over natta. Jeg husker selv hvordan det var de første månedene i styrkerommet, og fortsatt trøbler jeg med teknikken i en del øvelser.

Men da kommer jeg til kveldens spørsmål; når man ser at noen utfører en øvelse feil og kunne trengt litt rettledning for bedre resultat og for å unngå skader, sier man ifra? Ønsker folk å bli retta på?

Som person har jeg alltid vært ganske sjenert og tilbakeholden, og er sjelden den som tar kontakt først. Selv om jeg føler meg veldig hjemme og selvsikker når jeg trener på gymmen min, så er tanken på å skulle rette på en kar som er både eldre og større enn meg rett og slett litt skummel. Hvorfor skulle han bry seg om å høre på råd fra ei lita jente om styrketrening? Og så er det tanken om at jeg tross alt ikke har trent så altfor lenge selv, og absolutt ikke vil fremstå som en bedreviter.



Men så til dagens lille skritt; jeg så en fyr som tydelig hadde lagt på altfor masse vekt på en øvelse, og det gikk veldig utover teknikken. Etter å ha sett han kjøre noen sett tok jeg plutselig mot til meg, og før jeg visste ordet av det, stod jeg ved siden av han og prøvde å formulere meg riktig for å ikke høres frekk og belærende ut. Jeg tror han først ble litt overaska, men det ble faktisk godt mottatt, og jeg fikk til og med et takk! Etterpå kom han bort og sa at han satte pris på å bli retta på. Det ble faktisk dagens lille glede for min del.

Jeg har i grunn ingen konklusjon å komme med her på slutten. Det er vel til syvende og sist veldig individuelt hvordan folk reagerer, og det har nok i høy grad mye å si hvordan man går frem og formulerer seg. Ingen liker at noen snakker nedlatende, da blir man nok mer irritert enn takknemlig. Men jeg synes det skaper et mye bedre miljø på gymmen om folk faktisk strekker ut en hånd, kommenterer, gir tips, og bidrar til å skape et motiverende miljø. Heller det, enn at man ler og rister på hodet. Kanskje oppdager man en ny venn eller treningspartner med det samme også?

 

Hva synes du om å bli rettet på mens du trener?

  • Skrevet: 12.03.2012  //  Kl: 14:50  //  Kategori: Annet  //  Kommentarer: 6

Da var det en ny uke igjen, og jeg har planer om å sørge for at den skal gi litt resultater!

I helga har jeg vært på tur til Trondheim og løpt rundt i byen med jobbsøknader, mens værgudene tydeligvis har vært i skiftende og dårlig humør. Resten av helga har jeg brukt på å spise, trene på Kaliber, og treffe Ann Katrin som jeg reiste sammen med under Fitnessmessa tidligere i år. Kjempehyggelig!

Og spist masse god sushi!

12.mars, tenk det. Nå går det fort til påske, og det vil si april. Jeg har med andre ord ca.1 og en halv måned til å kjøre på og forberede meg på diettstart. Jeg er spent på hvordan det blir og hvordan det kommer til å gå, men mest av alt gleder jeg meg til å faktisk komme i gang, gjøre det, og nå målene mine. Det blir jo min første diett, så jeg er også spent på hvordan jeg vil se ut til slutt! Det var litt mandagstanker mens jeg sitter her og leter frem motivasjon for dagens trening om en times tid. Det er rygg på planen i dag, så da skal jeg prøve å utnytte helgekosenergien og kjøre noen ordentlige sett på markløft!



Ønsker alle en flott start på uka!



Andrea Halsan



21, Levanger

Jobber som personlig trener og kostholdsveileder, og har erfaring som bodyfitness-utøver. Bloggen er i all hovedsak en trenings- og kostholdsblogg, men jeg skriver også om mer hverdagslike temaer og hendelser.

+ Legg meg til som venn









Kategorier


Arkiv


Blogger jeg leser


Bloggdesign


Annonser


alleoppskrifter.no

Copyright

hits